Konsesjonskraft er ein lovheimla rett til elektrisk kraft som kraftutbyggingskommunar og fylkeskommunar har når det vert gjeve konsesjon frå staten til å regulere eller overføre vatn til bruk i vasskraftproduksjon. Retten vert effektiv når det regulerte eller overførte vatnet vert teke i bruk til kraftproduksjon.

Konsesjonskraftvolumet utgjer 10 % av ein teoretisk utrekna kraftproduksjon.

Kommunane har ein primær rett som er avgrensa til forbruket til alminneleg forsyning i den einskilde kommunen, medan fylkeskommunane har den sekundære retten til overskytande konsesjonskraftvolum.

Kommunen kan bruke konsesjonskrafta etter «eget skjønn».

Konsesjonskraft som er heimla i konsesjonar gjevne før 10/4 1959 vert levert til individuell sjølvkost medan konsesjonskraft levert i medhald av konsesjonar etter 10/4 1959 vert levert til ein pris som vert rekna ut av NVE og fastsett av OED.

Det er avtalefridom mellom kommunar og fylkeskommunar når det gjeld fordelinga av konsesjonskraftvolumet. Det er og avtalefridom mellom konsesjonær og kommune/fylkeskommune når det gjeld pris.