Finansreglement for Konsesjonskraft IKS

  1. Reglementets virkeområde

 

    1. Hensikten med reglementet

 

Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for Konsesjonskraft IKS finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.

 

    1. Hvem reglementet gjelder for

 

Reglementet gjelder for Konsesjonskraft IKS.

 

  1. Hjemmel og gyldighet

 

    1. Hjemmel

 

Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av:

  • Lov om interkommunale selskaper av 28. mai 2021. paragraf 22, 7. ledd

 

  • Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018, kapittel 14.
  • Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner, fastsatt av KMD 18.november 2019.
  • Konsesjonskraft IKS – Selskapsavtale 2020-2029

 

    1. Gyldighet

 

Reglementet trer i kraft fra og med vedtaksdato i representantskapet.

Dersom situasjonen senere viser at endring er ønsket eller påkrevet, vil daglig leder kunne legge fram nytt forslag til behandling i representantskapet.

 

Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som representantskapet eller annet politisk organ har vedtatt for Konsesjonskraft IKS finansforvaltning.

 

 

 

 

 

  1. Forvaltning og forvaltningstyper

 

I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning, skal reglementet omfatte forvaltningen av alle Konsesjonskraft IKS finansielle aktiva (plasseringer).

 

Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:

  • Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.
  • Plassering og forvaltning av Konsesjonskraft IKS mellomlangsiktige finansielle aktiva.
  • Plassering og forvaltning av Konsesjonskraft IKS langsiktige finansielle aktiva.

 

  1. Formålet med konsesjonskraft IKS finansforvaltning

Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for Konsesjonskraft IKS aktiviteter innenfor definerte risikorammer.

 

Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

  • Konsesjonskraft IKS skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser.
  • Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene.
  • Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko.
  • Konsesjonskraft IKS finansforvaltning skal være etisk forsvarlig, slik at den ikke er til skade for andre menneskers frihet, velferd og miljø. Utgangspunkt for slike vurderinger skal være Statens pensjonsfond utland eller UN Global Compact/UN- PRI.
  • Bærekraftig utvikling både økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig anses som viktig for langsiktig vekst og avkastning. Konsesjonskraft IKS skal tilstrebe å bidra positivt til FNs bærekraftsmål og støtte opp om Parisavtalen.
  1. Generelle rammer og begrensninger

 

  • Representantskapet skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jf. kommunelovens § 14-13. Avkastningen skal balanseres mot risiko og likviditet.

 

  • Reglementet skal baseres på Konsesjonskraft IKS egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Det skal være samsvar mellom kompleksiteten i investeringsproduktene og Konsesjonskraft IKS egen kunnskap om finansforvaltning.

 

  • Representantskapet delegerer til styret å ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen igjennom finansstrategien.

 

  • Det tilligger styret med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med Konsesjonskraft IKS overordnede økonomibestemmelser.

 

  • Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i Konsesjonskraft IKS finansforvaltning.

 

  • Forvaltningen skal være basert på anerkjente etiske normer og internasjonale konvensjoner som FNs prinsipper for bærekraft og ansvarlige investeringer (PRI) og de etiske retningslinjene som til enhver tid gjelder for Statens Pensjonsfond. Det skal legges vekt på ESG (klima og miljø, sosiale forhold og ansvarlig og etisk forretningsstyring) ved alle investeringer i aksje- og rentefond.

 

  •  Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis Konsesjonskraft IKS midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), mellomlang- og langsiktige aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg.

 

  1. Profil og definisjoner

Finansforvaltningen skal skje slik at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Konsesjonskraft IKS skal ha en lav til moderat risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad endringer i finansmarkedet vil påvirke Konsesjonskraft IKS finansielle stilling. Dette innebærer at hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til at Konsesjonskraft IKS kan dekke sine løpende betalingsforpliktelser, vektlegges.

  • Kredittrisiko: Risiko for tap som følge av at låntaker, eller motparten i en kontrakt, unnlater å innfri sine forpliktelser.
  • Likviditetsrisiko: Risiko for at plasseringer ikke kan disponeres på kort sikt, uten at det oppstår prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon.
  • Finansieringsrisiko: Risiko for ikke å kunne finansiere sine lånebehov.
  • Renterisiko: Risiko for endringer av verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer som følge av renteendringer.
  • Valutarisiko: Risiko for tap på plasseringer og lån på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet.
  • Systematisk risiko: Risiko for generelle endringer i det aktuelle markedet.
  • Usystematisk risiko: Risiko for verdiendringer i markedet, knyttet til et enkelt investeringsobjekt.

 

  1. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Rammene for Konsesjonskraft IKS driftslikviditet er basert på forventet utvikling i budsjettåret. I praksis må likviditetsutviklingen vurderes løpende.

 

Daglig leder gis fullmakt til å plassere Konsesjonskraft IKS midler til driftsformål (overskuddslikviditet) i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid, maks ett år. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK).

Konsesjonskraft IKS skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet (inkl. trekkrettigheter) som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 30 dager. All likviditet utover dette er overskuddslikviditet.

 

Daglig leders fullmakt innbefatter også å definere behovet for                         driftslikviditet                                                          gjennom året.

 

Konsesjonskraft IKS kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet.

 

Konsesjonskraft IKS driftslikviditet skal som hovedregel plasseres i Konsesjonskraft IKS hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker. Det stilles krav om at hovedbank må ha en forvaltningskapital på over 25 mrd. kroner.

Ved bruk av andre større spare- eller forretningsbanker, stilles det krav om at innskuddet ikke må utgjøre mer enn to prosent av bankens forvaltningskapital

 

Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av Konsesjonskrafts IKS løpende forpliktelser, kan plasseres etter følgende retningslinjer:

 

 

 

    1. Innskudd bank

 

For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger:

 

  • Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 12 måneder.

 

  • Overskuddslikviditet kan plasseres utenom hovedbank.

 

  • Bankinnskudd i en enkelt bank kan ikke overstige to prosent av bankens forvaltningskapital. Begrensningen i dette punktet gjelder ikke for innskudd i Konsesjonskraft IKS hovedbank.
  • Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn 250 mill. kroner.

 

    1. Andeler i pengemarkedsfond og kortrentefond

 

For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende:

 

  • Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern.
  • Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder.
  • Gjennomsnittlig kredittrating på fondet skal ikke være lavere enn BBB- (investment grade) på investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet.

 

        Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer i følgende sektorer:

    • rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat, norske statsforetak eller norske kommuner og fylkeskommuner
    • rentebærende NOK denominerte papirer utstedt eller garantert av OECD- land. Med denominert i NOK menes produkter og instrumenter som har innebygget sikring mot andre valuta.
    • obligasjoner med fortrinnsrett
    • rentebærende papirer, i form av seniorsertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner
  • Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder ansvarlige lån.
  • Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og  midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager.
  • Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten i ett enkelt pengemarkedsfond, skal ikke overstige tre år.

 

 

    1. Felles plasseringsbegrensninger
  • Konsesjonskraft IKS samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige to prosent av institusjonens forvaltningskapital.
  • Konsesjonskraft IKS eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige ti prosent av fondets forvaltningskapital.

 

    1. Ansvarsforhold

Daglig leder har ansvaret for den løpende forvaltningen i henhold til de retningslinjer som fremgår av dette reglementet.

 

    1. Rapportering

 

Daglig leder skal tertialvis legge frem rapporter for styret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal daglig leder etter årets utgang legge frem en rapport for styret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

 

Rapporten skal minimum angi følgende:

  • Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler til driftsformål.
  • Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter
  • Daglig leders kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering.
  • Daglig leders beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet.
  • Avkastning sammenlignet med referanseindekser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  1. Forvaltning av Konsesjonskraft IKS mellomlangsiktige finansielle aktiva

Med mellomlangsiktige finansielle aktiva menes midler som ikke må regnes som ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål, og som ut fra Konsesjonskraft IKS økonomiske situasjon kan anses forsvarlig å forvalte med en tidshorisont på to til fire år, med noe mindre fokus på kortsiktige markedssvingninger. Mellomlangsiktige finansielle aktiva skiller seg fra ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål ved at forvaltningen av mellomlangsiktige finansielle aktiva ikke skal være utslagsgivende for kommunens betalingsevne på kort sikt. Midlene vil ha en egen strategi og forvaltes med lavere risiko enn langsiktige finansielle midler.

 

Daglig leder vil minst en gang i året legge frem for vedtak i styret en likviditetsprognose som viser midler beregnet for driftsformål, midler med mellomlang- og lang sikt. 

 

    1. Målsetting

 

Ved forvaltning av mellomlangsiktige midler skal det legges vekt på at

Midlene plasseres på                en måte som ivaretar hensynet til risiko, avkastning, likviditet, bærekraft, etiske retningslinjer og bevaring av Konsesjonskraft IKS formuesverdier.

 

    1. Ansvarsforhold

 

Daglig leder gis fullmakt til å plassere Konsesjonskraft IKS mellomlangsiktige aktiva iht. dette finansreglement.

 

 

    1. Investeringsmål

 

      1. Generelt

For å kunne oppfylle formålet skal disse midlene til enhver tid forvaltes etter følgende kriterier:

  • sikkerhet
  • risikospredning
  • likviditet
  • avkastning

 

 

      1. Likviditetsmål

Investeringene skal skje i børsnoterte verdipapirer med god omsetning og andre papirer med tilsvarende god likviditet.

 

      1. Avkastningsmål

Avkastningsmålet er å oppnå en avkastning i form av en verdistigning som er minst like god som markedet for de respektive porteføljer, gitt ved referanseindeksene i punkt 8.5.1.

Avkastningsresultater skal bedømmes etter markedsverdijustert avkastning (aktivaene vurdert til markedsverdi).

 

    1. Risikorammer

Kredittrisikoen styres gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklasser og ved å etablere plasseringsbegrensninger for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er satt til kredittrisiko. I tilfeller der det ikke foreligger offisiell rating, er kravet at forvalter/forvalterne selv vurderer rentepapirets eller utsteders kredittkvalitet.

Investeringsinstrumenter skal klassifiseres i følgende risikoklasser:

Risikoklasse 1             Obligasjoner/sertifikater utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innenfor OECD, samt statsobligasjonsfond og innskudd i banker med forvaltningskapital på mer enn 15 mrd. NOK.

Risikoklasse 2             Obligasjoner med fortrinnsrett, obligasjoner/sertifikater utstedt av statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, kraftverk med garanti fra kommune/ fylkeskommune, banker, forsikringsselskap og kredittforetak. Pengemarkeds- og obligasjonsfond klassifiseres normalt i denne risikoklassen med unntak av fond som inneholder industrilån / ansvarlige lån. Sistnevnte klassifiseres under Risikoklasse 3.

Risikoklasse 3             Lån med rating lik BBB- eller bedre og verdipapirfond med gjennomsnittlig rating BBB- eller bedre.

Risikoklasse 4             Egenkapitalinstrumenter i eiendomsselskaper og eiendomsfond, konvertible obligasjoner med gjennomsnittlig rating BBB- eller bedre.

Risikoklasse 5               Aksjefond, allokeringsfond og hedge fond.

Risikoklasse 6               Enkeltaksjer, enkeltstående egenkapitalbevis og private equity fond.

 

    1. Investeringsstrategi midler med mellomlang sikt

Konsesjonskraft IKS skal normalt ha en fordeling av mellomlangsiktige finansielle aktiva basert på en nøytral posisjon og med minimums- og maksimumsrammer for taktisk fordeling av aktiva. Strategikolonnen i skjemaet angir normalposisjon som kan avvikes innenfor vedtatt bånd for rebalansering. Rebalansering må ligge innenfor minimum og maksimum slik skjemaet viser.

 

Aktiva klasse

Minimum

Strategi

Maksimum

Risikoklasse

Pengemarked/bank

5 %

10 %

15 %

1-2

Obligasjoner

85 %

90 %

95 %

1-4

 

Rebalansering til strategi skal vurderes hver tredje måned. Ved brudd på rammen skal rebalansering gjennomføres.  

 

      1. Bruk av referanseindeks

Følgende referanseindekser skal benyttes for å sammenligne avkastnings- og risikoresultatene i delporteføljene.

 

  • obligasjoner                            NORM123D3

 

  • bank/pengemarked                ST1X

 

Andre brede referanseindekser som gir tilnærmet lik informasjon, kan benyttes ved behov. Referanseindeksavkastningene skal rapporteres sammen med porteføljeavkastningene.

 

      1. Valutasikring

 

Porteføljen av rentebærende verdipapirer kan bestå av både norske og utenlandske verdipapirer. Den utenlandske obligasjonsporteføljen må være 95-105 prosent valutasikret i forhold til fondets denomineringsvaluta.

 

 

    1. Gjennomføring

Kapitalforvaltningen kan forestås av eksterne forvaltere med konsesjon fra Finanstilsynet eller tilsvarende myndigheter i EØS-området. Det stilles krav til månedlig rapportering.

 

 

    1. Investeringsbegrensninger

 

      1. Felles restriksjoner på investeringer

 

Det tillates ikke å eie mer enn 10 prosent av fondsandelene i et enkelt verdipapirfond. Konsesjonskraft IKS eksponering (innskudd og direkteeide obligasjoner/sertifikater) i en enkelt bank skal ikke utgjøre mer enn 2 prosent av bankens forvaltningskapital

 

      1. Restriksjoner på investeringer i obligasjoner

 

Investeringene skal gjøres gjennom verdipapirfond. Det skal investeres i veldiversifiserte pengemarkeds- og obligasjonsfond som tilfredsstiller kriteriene nedenfor.

  • Det investeres kun i rentepapirer denominert i NOK eller som er valutasikret av fondsforvalter. Med denominert i NOK menes produkter og instrumenter som har innebygget sikring mot andre valuta.
  • Gjennomsnittlig kredittrating på samlede rentebærende investeringer skal være BBB- ("investment grade", eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet, med en ventil på 10 prosent. Det tillates å investere i obligasjoner som                     er klassifisert som "kategori 3" og "internasjonale obligasjonsfond" etter Verdipapirfondenes forening bransjestandard.
  • Investeringer i rentebærende fond skal gjøres i UCITS-fond.
  • Rentepapirenes samlede durasjon skal maksimalt utgjøre tre år.

 

 

      1. Diversifisering (spredning av risiko)

 

Hver delportefølje skal inneholde tilstrekkelig antall papirer, slik at markedseksponeringen er i rimelig overensstemmelse med benyttede                      referanseindekser og normer for god diversifisering.

 

 

    1.   Rapportering

 

Formålet med rapporteringen er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater i den aktuelle perioden, samt finansforvaltningens eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt i reglementet. Det skal som et minimum rapporteres til styret etter 1., 2. og 3. tertial, samt i årsberetningen.

 

Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av:

 

  • sammensetningen av aktiva
  • markedsverdi på aktiva, både samlet og hver gruppe av aktiva
  • vesentlige markedsendringer
  • endring i risikoeksponering
  • avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i reglementet for finansforvaltning
  • avkastning sammenlignet med referanseindekser

 

      1. Rapportering fra ekstern forvalter

 

Forvalter skal rapportere en gang per måned. Forvalter                        skal også hver tertial lage en utvidet rapportering til Konsesjonskraft IKS. Rapporten skal inneholde status for porteføljen, samt gjennomgang av strategivalg for porteføljen. All rapportering skal sammenholdes med de vedtatte rammer som er nedfelt i gjeldende strategidokument.

Porteføljens utvikling rapporteres i forhold til:

    • markedsverdi på renteporteføljen
  • avkastning målt mot avkastningsreferanser
  • durasjon på renteporteføljen + andre nøkkeltall
  • transaksjonsoversikt
  • realisasjonsoversikter

 

 

 

 

 

  1. Forvaltning av Konsesjonskraft IKS langsiktige finansielle aktiva

Med langsiktige finansielle aktiva menes midler som ikke må regnes som ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål, og som ut fra Konsesjonskraft IKS økonomiske situasjon kan anses forsvarlig å forvalte med en lang tidshorisont på minst fire år, med noe mindre fokus på kortsiktige markedssvingninger. Langsiktige finansielle aktiva skiller seg fra ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål ved at forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva ikke skal være utslagsgivende for kommunens betalingsevne på kort sikt.  

Daglig leder vil minst en gang i året legge frem for vedtak i styret en likviditetsprognose som viser midler beregnet for driftsformål, midler med mellomlang- og lang sikt.  

 

For Konsesjonskraft IKS er det målsatt reservekapital som utgjør de langsiktige finansielle aktiva.

 

    1. Målsetting

 

Ved forvaltning av langsiktige midler skal det legges vekt på at midlene plasseres på           en måte som ivaretar hensynet til risiko, avkastning, likviditet, bærekraft, etiske retningslinjer og bevaring av Konsesjonskraft IKS formuesverdier.

 

    1. Ansvarsforhold

 

Daglig leder gis fullmakt til å plassere Konsesjonskraft IKS langsiktige aktiva iht. dette finansreglement.

 

    1. Investeringsmål

 

      1. Generelt

For å kunne oppfylle formålet skal disse midlene til enhver tid forvaltes etter følgende kriterier:

  • sikkerhet
  • risikospredning
  • likviditet
  • avkastning

 

      1. Likviditetsmål

Inntil ti prosent av porteføljen kan plasseres i fond med lavere grad av likviditet. Resten av investeringene skal skje i børsnoterte verdipapirer med god omsetning og andre                   papirer med tilsvarende god likviditet.

 

      1. Avkastningsmål

 

Avkastningsmålet er å oppnå en avkastning i form av en verdistigning som er minst like god som markedet for de respektive porteføljer, gitt ved referanseindeksene i punkt 9.5.1.

Avkastningsresultater skal bedømmes etter markedsverdijustert avkastning (aktivaene vurdert til markedsverdi).

 

    1. Risikorammer

 

Kredittrisikoen styres gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklasser og ved å etablere plasseringsbegrensninger for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er satt til kredittrisiko. I tilfeller der det ikke foreligger offisiell rating, er kravet at forvalter/forvalterne selv vurderer rentepapirets eller utsteders kredittkvalitet.

Investeringsinstrumenter skal klassifiseres i følgende risikoklasser:

Risikoklasse 1             Obligasjoner/sertifikater utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innenfor OECD, samt statsobligasjonsfond og innskudd i banker med forvaltningskapital på mer enn 15 mrd. NOK.

Risikoklasse 2             Obligasjoner med fortrinnsrett, obligasjoner/sertifikater utstedt av statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, kraftverk med garanti fra kommune/ fylkeskommune, banker, forsikringsselskap og kredittforetak. Pengemarkeds- og obligasjonsfond klassifiseres normalt i denne risikoklassen med unntak av fond som inneholder industrilån / ansvarlige lån. Sistnevnte klassifiseres under Risikoklasse 3.

Risikoklasse 3             Lån med rating lik BBB- eller bedre og verdipapirfond med gjennomsnittlig rating BBB- eller bedre.

Risikoklasse 4             Egenkapitalinstrumenter i eiendomsselskaper og eiendomsfond, konvertible obligasjoner med gjennomsnittlig rating BBB- eller bedre.  

Risikoklasse 5             Aksjefond, allokeringsfond og hedgefond.

Risikoklasse 6               Enkeltaksjer, enkeltstående egenkapitalbevis og private equity fond.

 

    1. Investeringsstrategi langsiktige midler

 

Konsesjonskraft IKS skal normalt ha en fordeling av langsiktige finansielle aktiva basert på en nøytral posisjon og med minimums- og maksimumsrammer for taktisk fordeling av aktiva. Strategikolonnen i skjemaet angir normalposisjon som kan avvikes innenfor vedtatt bånd for rebalansering. Rebalansering må ligge innenfor minimum og maksimum slik skjemaet viser.

 

Aktivaklasse

Minimum

Strategi

Maksimum

Risikoklasser

Pengemarked/bank

0 %

4 %

10 %

1-2

Obligasjoner

42 %

46 %

100 %

1-4

Eiendomsfond

0 %

5 %

7 %

4-5

Globale aksjefond

0 %

30 %

35 %

5

Hedgefond

0 %

10 %

13 %

5

Private Equity

0 %

5 %

7 %

6

Sum

 

100 %

 

 

 

Rebalansering til strategi skal vurderes hver tredje måned. Ved brudd på rammen skal rebalansering gjennomføres. 

 

 

      1. Bruk av referanseindeks

Følgende referanseindekser skal benyttes for å sammenligne avkastnings- og risikoresultatene i delporteføljene. Referanseindeksen for globale aksjer skal gjenspeile den faktiske valutasikringsgraden.

 

  • globale aksjer                           MSCI All Countries World Index

 

  • globale aksjer (valutasikret)         MSCI All Countries Local Currency

 

  • obligasjoner                            NORM123D3

 

  • bank/pengemarked                ST1X

 

  • hedgefond                            Barclays Norway T- Bills

 

Andre brede referanseindekser som gir tilnærmet lik informasjon, kan benyttes ved behov. Referanseindeksavkastningene skal rapporteres sammen med porteføljeavkastningene.

 

 

 

      1. Valutasikring

 

Porteføljen av rentebærende verdipapirer kan bestå av både norske og utenlandske verdipapirer. Den utenlandske obligasjonsporteføljen må være 95-105 prosent valutasikret i forhold til fondets denomineringsvaluta.

Aksjeporteføljen kan bestå av både norske og utenlandske verdipapirer.

Ved markedsutsikter hvor valutakurssikring synes formålstjenlig, kan forvalteren velge å sikre hele eller deler av porteføljen som er plassert i utenlandske aksjer.

 

      1. Finansielle derivater

Følgende derivater kan benyttes:

  • Valutaterminer
  • Valutabytteavtaler
  • Rente- og valutabytteavtaler
  • Rentebytteavtaler
  • Fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter)

 

Handelen med finansielle derivater skal knyttes til eiendeler. Anvendelsen av derivater skal dokumenteres og begrunnes særskilt, der det redegjøres for formål, kontantstrømmer av investering og struktur i finansielt derivat. Derivater skal kun benyttes i sikringsøyemed. Det åpnes ikke for å benytte derivater til å påta seg kredittrisiko, aksjerisiko eller annen risiko.

 

Konsesjonskraft IKS skal ha tilfredsstillende kompetanse om de derivater som benyttes.

Det kan benyttes finansielle derivater i verdipapirfond Konsesjonskraft IKS har investert i.

 

    1. Gjennomføring

Kapitalforvaltningen kan forestås av eksterne forvaltere med konsesjon fra Finanstilsynet eller tilsvarende myndigheter i EØS-området. Det stilles krav til månedlig rapportering.

 

    1. Investeringsbegrensninger

 

      1. Felles restriksjoner på investeringer

 

Det tillates ikke plassert mer enn 30 prosent av porteføljens totale forvaltningskapital i ett enkelt verdipapirfond. Det tillates ikke å eie mer enn 10 prosent av fondsandelene i et enkelt verdipapirfond. Konsesjonskraft IKS eksponering (innskudd og direkteeide obligasjoner/sertifikater) i en enkelt bank skal ikke utgjøre mer enn 2 prosent av bankens forvaltningskapital

 

      1. Restriksjoner på investeringer i globale aksjer

 

Investeringene skal gjøres gjennom verdipapirfond (UCITS-fond). Det skal tilstrebes god spredning mellom ulike sektorer og ulike regioner for å sikre en veldiversifisert portefølje. Det skal kun investeres i fond denominert i norske kroner. Aksjeinvesteringer skal gjøres gjennom UCIT-fond eller i fond med samme karateristikka som UCIT- fond. Restriksjonen er ikke til hinder for å investere i passivt eller aktivt forvaltet fond.

 

      1. Restriksjoner på investeringer i obligasjoner

 

Investeringene skal gjøres gjennom verdipapirfond. Det skal investeres i veldiversifiserte pengemarkeds- og obligasjonsfond som tilfredsstiller kriteriene nedenfor.

  • Det investeres kun i rentepapirer denominert i NOK eller som er valutasikret av fondsforvalter. Med denominert i NOK menes produkter og instrumenter som har innebygget sikring mot andre valuta.
  • Gjennomsnittlig kredittrating på samlede rentebærende investeringer skal være BBB- ("investment grade", eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet, med en ventil på 10 prosent. Det tillates å investere i obligasjoner som             er klassifisert som "kategori 3" og "internasjonale obligasjonsfond" etter Verdipapirfondenes forening bransjestandard.
  • Investeringer i rentebærende fond skal gjøres i UCITS-fond.
  • Rentepapirenes samlede durasjon skal maksimalt utgjøre fem år.

 

 

      1. Diversifisering (spredning av risiko)

 

Hver delportefølje skal inneholde tilstrekkelig antall papirer, slik at markedseksponeringen er i rimelig overensstemmelse med benyttede referanseindekser og normer for god diversifisering.

 

    1. Rapportering

Formålet med rapporteringen er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater i den aktuelle perioden, samt finansforvaltningens eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt i reglementet. Det skal som et minimum rapporteres til styret etter 1., 2. og 3. tertial, samt i årsberetningen.

Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av:

 

  • sammensetningen av aktiva
  • markedsverdi på aktiva, både samlet og hver gruppe av aktiva
  • vesentlige markedsendringer
  • endring i risikoeksponering
  • avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i reglementet for finansforvaltning
  • avkastning sammenlignet med referanseindekser

 

      1. Rapportering fra ekstern forvalter

 

Forvalter skal rapportere en gang pr. måned. Møter avholdes etter avtale. Forvalter skal også hver tertial lage en utvidet rapportering til Konsesjonskraft IKS. Rapporten skal inneholde status for porteføljen, samt gjennomgang av strategivalg for porteføljen. All rapportering skal sammenholdes med de vedtatte rammer som er nedfelt i gjeldende strategidokument.

Porteføljens utvikling rapporteres i forhold til:

    • markedsverdi på renteporteføljen
  • avkastning målt mot avkastningsreferanser
  • durasjon på renteporteføljen + andre nøkkeltall
  • transaksjonsoversikt
  • realisasjonsoversikter

 

  1.  Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko
    1.   Konstatering av avvik

 

Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal det iverksettes nødvendige tiltak. Dersom det konstateres avvik, rapporteres dette i neste ordinære finansrapportering til styret.

 

Det skal rapporteres om hvordan avviket er oppstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av dette. Dersom avviket anses å være vesentlig, skal det uten ugrunnet opphold rapporteres til styret sammen med et forslag til rutineendringer som vil kunne redusere sannsynligheten for slike avvik i fremtiden.

 

    1.   Risikovurderinger

 

Det skal til hver rapportering til styret gjøres følgende atskilte                    risikovurderinger:

  • Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.
    • en "netto" gjeldsbetraktning som viser Konsesjonskraft IKS renterisiko angitt i norske kroner  ved en 1 prosent andel generell endring i rentekurven
  • den absolutte risikoen i forvaltningen av mellom- og langsiktige finansielle aktiva
    • beregne standardavvik for porteføljens avkastning

 

  • den relative risikoen i forvaltningen av mellom- og langsiktige finansielle aktiva
    • beregne relativ volatilitet for porteføljens avkastning (standardavviket til differansen mellom faktisk avkastning og strategiavkastning)

 

Årlig skal det i tillegg rapporteres om porteføljens samlede tapsrisiko, målt ved en stresstest som tar hensyn til samvariasjon (Finanstilsynet e.l.), basert på faktisk utnyttelse av risikorammer.

 

    1.   Kvalitetssikring

 

Forskrift om garanti og finans- og gjeldsforvaltning pålegger Konsesjonskraft IKS å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet og tilhørende rutiner legger rammer for en finansforvaltning som                 er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften.

Årlig skal det rapporteres til styret om etterlevelse av reglement og rutiner.