Bygdefolk var uvitande om dei store verdiane dei satt på, og under fattige kår solgte dei fall til oppkjøparar som igjen solgte til utanlandsk industri. "Det kvite kol" kunne nyttast til å produsere elektrisitet. 

I 1906 var 3/4 av utbygde fossefall eigd at utanlandsk industri. Det skjedde fort politiske miljøer måtte handle raskt. Panikkloven i 1906 var ein midlertidig konsesjonslov, som skulle sørge for at ein skulle ha kontroll på kvart oppkjøp. Ein måtte ha "konsesjon" frå den norske stat for å kaupe utbyggingsrettar.